Halvparten av medlemmene i tre byer visste ikke de var medlemmer i SOS rasisme da revisoren fra KPMG ringte, viser rapport

Om og om igjen kommer avsløringene om frivillige organisasjoner som misbruker offentlige støtteordninger på det groveste, for å karre til seg mer penger enn det myndighetene har bestemt at de har rett på. Nyeste avsløring bekrefter det mediene har spekulert i lenge, at SOSRasisme driver med omfattende medlemsjuks. SOS Rasisme, som i realiteten kun er ei maske for ultrakommunister fra organisasjoner som Tjen Folket, og som har mennesker som Mao, Stalin og Pol Pot som sine fremste forbilder, får i en fersk revisorrapport krass kritikk for å jukse med medlemstall for å få mer støtte fra det offentlige.

Organisasjonen har vist seg umulig å melde seg ut av, og mens de bruker mer tid på så spre propaganda for kommunistiske idealer enn de bruker på å bekjempe rasisme, øker den offentlige støtten i takt med det offisielle medlemstallet uten at organisasjonen nødvendig vis har hatt særlig mange nyinnmeldte medlemmer.
Organisasjonens blanding av kort mellom kommunisme og antirasisme fører på ingen måte til økt toleranse og aksept mellom grupper og kulturer. Måten de bevisst bryter regelverket på skader frivillig sektor i sin helhet, og ikke kun kampen mot rasisme.
Det er nødvendig med en grundig gjennomgang av alle frivillge organisasjoner som mottar offentlig støtte, og støtten til SOS Rasisme bør trekkes en gang for alle.

Eskil Moen
Formann, Hordaland FpU

I løpet av flere hundre år har folket i den vestlige verden kjempet mot undertrykkelse og totalitæritet, for toleranse og frihet. Og en har kommet langt. Likestillingen i den vestlige verden har aldri vært bedre, og takket være liberalisering av verden har folk det veldig mange ganger bedre enn for bare 6-7 generasjoner siden.

Men i toleransens navn har vi nå tilsynelatene begynt å akseptere undertrykkelse så lenge den ikke rammer oss selv. Vi har begynt å akseptere innskrenkninger på ytringsfriheten fordi toleranse, i følge enkelte, er viktigere.

Mørkemenn bruker vold for å bekjempe ord og bilder, og de bruker undertrykkelse for å opprettholde sin makt.

Det hele startet  med de såkalte ‘Muhammed-karikaturene’ som ble trykket i den danske avisen Jyllandsposten i 2005, og i den kristne avisen Magazinet i 2006.
Dette utløste et salig rabalder hvor ambassader ble brent og vanlige skandinaver, som ikke var skylding i annet enn å være fra Skandinavia, ble utsatt for vold og trusler.

I Hordaland FpUs medlemsblad fra November 2009, valgte vi å trykke tegningene, sammen med en artikkel om hvorfor dette er viktig.

“Vi har i denne utgaven valgt å trykke de mye omtalte “Muhammed-karikaturene”. Mange vil nok hevde at dette gjør vi kun for å provosere. Til dere vil jeg si; Det har dere helt rett i. Vi trykker Muhammed-karikaturene, kun for å provosere. Og det kommer vi til å fortsette med.

Det har ikke noe med at en skal såre andre å gjøre. Men hver gang noen blir provosert av slikt – det være seg muhammedkarikaturer eller Otto Jespersen som ’disser’ det mosaiske trossamfunn – så viser de bare at spøken må dras en gang til. Dersom man skal skille mellom hva det er greit å spøke med, og hva som ikke er greit å spøke med, krysser man  ei skummel grense. Poenget her er ikke at man på død å liv skal gå

inn for å såre andre, poenget er at man skal ha lov til det. Vi ikke kan akseptere at noen grupper skal påtvinge resten av verden sitt verdisyn. Muslimer kan

ikke spise svin. Jeg kan. Muslimer kan ikke drikke alkohol. Jeg kan. Muslimer kan ikke trykke bilder av ’profeten’. Jeg kan. Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre gikk offentlig ut og beklagde trykkingen på vegne av det norske folk. På vegne av meg selv, og alle andre som er enige med meg, dementerer

jeg herved denne beklagelsen. I et av verdens foregangsland for folkets rettigheter og frihet vil vi ikke akseptere at vi har en ryggradsløs

regjering som ikke tør forsvare de rettighetene folket har kjempet fram gjennom  mange hundre år. Vi trykker derfor Muhammedkarikaturene

som et lite ’ryk og reis’ til Jens, men også som en måte å fortelle verdens ytterliggående religiøse at de kan leve livet sitt som de selv vil, men de kan ikke påtvinge oss andre sine regler. Vi brenner ikke deres ambassader fordi dere ikke følger våre etiske og moralske retningslinjer. La våre ambassader være i fred når vi bruker vår ytringsfrihet!”

Unnskyldningen fra Stoltenberg og Støre, var nok gjort i beste mening. Men nå ser vi konsekvensen av slik feighet. I alle år har norske politikere – særlig på høyresida – måtte levd med trusler fra folk som ikke liker meningene deres. Men i dagens aviser kan en lese at til og med lokalpolitikere i Norske byer blir truet på livet, av folk som prøver å bruke vold som politisk virkemiddel.

Jeg har tidligere skrevet om Amir Payans (SV) vanvittige uttalelser om hjemsending av mennesker som oppholder seg ulovlig i landet. Siden desember 09 har Payan levdmed livvakt og voldsalarm på grunn av drapstrusler fra mennesker som er minst like forvirra som Payan selv.  Nazister og Rasister tagger ned huset hans, vandaliserer bilen, og ringer og sender drapstrusler under anonymitetens beskyttelse.

Hele poenget med ytringsfriheten er at det skal være rom for alle meninger, ikke bare de vi liker. Bergens Tidene kan i dagens papirutgave melde at også bergenspolitikere fra andre parti har mottatt drapstrusler fra annenrangs mennesker som deler synspunktene til Vigrid, Norgespatriotene og andre organisasjoner av samme type.

Når landets statsminister går ut og beklager at vi har ytringsfrihet her til lands, kan vi da forvente at den vil styrkes? Kan vi forvente å få bedre rettigheter hvis landets øverste ledelse ikke står opp for rettighetene? Denne utviklingen vil ikke snu, før vi får en statsminister som tør stå opp for rettighetene våre.

Eskil Moen
Formann, Hordaland FpU

SVs fungerende parlamentariske leder Heikki Holmås tror nordmenn er villige til å betale mer skatt enn i dag. Undersøkelser viser at folk i Norge er villige til å betale merskatt hvis alternativet er kutt i velferdstjenestene, sier Heiki Holmås til Dagsavisen

Og arrogansen Holmås viser ved å legge ord i munnen på det norske folk slik som han gjør her, er nok deler av grunnen til at SV fikk knappe 6% oppslutning ved stortingsvalget.
Folket er ikke enig!

Folket er ikke enig, fordi de veit at de lever i verdens rikeste land, og at myndighetene har råd til det myndighetene ønsker å prioritere.

- Med den lønnsveksten vi har hatt de siste årene på 4-5 prosent i året, tror jeg det er blitt tydelig for folk at mens de har råd til å pusse opp huset, så har ikke staten råd til å pusse opp skolen.

Holmås har nok sikkert rett i at dersom staten ikke hadde råd til å pusse opp skolene ville folk vært villige til å betale mer skatt. Det SV her ikke forstår, er at det er ikke norske skoler folket ikke vil finansiere. Det er utbetaling av trygd til utenlandste statsborgere, kun fordi de har rulleblad i Norge. Det er Opera til ‘kultureliten’ i Oslo Vest. Det er garantiinntekter til ‘kunstnere’ som ikke er i stand til å jobbe på siden av en uproduktiv hobby. Det er utdanning av Taliban-terrorister. Bruk disse pengene på å pusse opp skoler, ikke beslaglegg enda mer av folks inntekter!

Myndighetens sløseri med folkets penger vil ingen ende ta, og det er regjeringens ‘shopping-spree’ folket ikke vil betale mer i skatt for å bidra til.

I 2005 ble oljefondet så stort at vi kunne kjøpt ut Sveriges statsgjeld, men likevel skal skattene økes for å finansiere alt mulig folket ikke vil betale for. Det er ikke likhetstegn mellom lavere skatter og avgifter, og mindre velferd. Men det er på HØY tid at offentlig pengebruk revideres kraftig, og at sosialistene selv begynner å betale det de har lyst på i stedet for å lempe regninga over på den vanlige skattebetaler.

Bevilgningene til skole, helse, politi, forsvar og kommune må økes, men offentlige utgifter må gjennomgås nøye, da det offentliges pengebruk på ting folket ikke ønsker å bruke penger på, er av skyhøye dimensjoner. Holmås representerer det partiet som gang på gang går i spissen for å bruke penger på alt mulig annet enn oppussing av skoler, sykehus og sykehjem.

Heikki Holmås er ikke representativ for ‘Ola og Kari Nordmann’. Og godt er det.

Eskil Moen
Formann, Hordaland FpU

De siste dagene har en kunnet lest en rekke saker om bystyremedlem i Bergen Amir Payan (SV), og hans uttalelser om regjeringens asylpolitikk.
For de som ikke har fulgt saken, har Amir Payan kalt sidestilt regjeringens asylpolitikk med nazistens politikk under 2. verdenskrig.

Hordaland FpU er skremt over ordbruken til bystyremedlem Amir Payan (SV) velger i sine utspill mot regjeringens asylpolitikk.
Bystyremedlemmet viser en historieløshet uten sidestykke, og en skremmende mangel på respekt for de millioner av uskyldige som ble henrettet under 2. verdenskrig av det grusomme nazi-regimet.

Samtidig som vi registrerer at Payan har gått tilbake på deler av sine uttalelser, kan vi ikke unnlate å bemerke at det i følge hans egen pressemelding er et resultat av mange reaksjoner, ikke av at han innser hvor hinsides all fornuft en slik uttalelse faktisk er.

På et punkt er vi dog enig med Payan. «… ja da mener jeg SV bør takk for seg, sier han.»
Her, Payan, har du vår fulle støtte.

Payan beklager at han sammenlignet Stoltenbergregjeringen med Nazi-regimet i Tyskland, men Payan sender ingen beklagelse til alle de som selv opplevde, eller er pårørende til de som opplevde nazistenes grusomheter.

Skam deg, Payan!

Eskil Moen
Formann, Hordaland FpU

Ja-ja-ja. vi syter og vi klager om hvor tragisk alt er, og hvordan de rødgrønne kjører Norge i retning kloakken. Men nok en gang kårer FN Norge til verdens beste land å bo i.
Men for hvem?

vi har høye inntekter, god helse, godt arbeidsvern, vi er trygge, vi har gode velferdsordninger, vi har et sterkt sosialt sikkerhetsnett og så videre.
Men i følge hvem?

For spør man de 26 000 barna som lever under fattidomsgrensen i Norge (http://www.dagsavisen.no/innenriks/article108957.ece), er de nok ikke enige i at vi er verdens beste land å bo i.  Det er ikke på grunn av min egen inntekt jeg vil ha kutt i skatter og avgifter. men man kommer ikke vekk fra at Jens, Kristin og Liv Signe har prioritert å finne ut hvordan de skal skattlegge Stein Erik Hagen sterkere, fremfor å avskaffe fattigdommen. Det har blitt FLERE fattige med rødgrønn politikk. (http://aftenbladet.no/innenriks/politikk/article636821.ece)

Og dersom man spør de 250.000 som står i helsekø og venter på livsviktige operasjoner, er nok ikke de enige i at Norge er verdens beste land å bo i.  For mens de rødgrønne har fokusert på å fjerne de støtteordningen som har eksistert til private helseforetak, øker helsekøene i rekordfart. Det er ikke fordi jeg er redd for å stå i helsekø jeg engasjerer meg i helsepolitikk. Jeg har råd til helseforsikring. Det er de som står i helsekø som merker dette. Dagens system gjør at folk med gode inntekter (eks http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=533035) kan kjøpe seg ut av ventetiden, mens folk flest må finne seg i å stå i kø. Vi vil at private tilbydere skal ha samme vilkår som offentlige helseforetak, slik at folk flest kan velge selv hvem som skal behandle dem – ikke bare de rike. Det er RENE ideologiske overbevisninger som gjør at private ikke får hjelpe til med å fjerne helsekøene, og det finnes ikke god argumentasjon mot å kjøpe tjenester hos private for å hjelpe folk flest.

Eller dersom man spør de 4000 rusmisbrukerne som venter på behandling (http://www.dagbladet.no/2009/06/08/nyheter/rusmisbruk/rusomsorg/innenriks/6615098/) KUN på grunn av de rødgrønnes ideologiske overbevisning mot private tilbydere, så er nok ikke de enige i at Norge er verdens beste land å bo i. Private tilbydere, både i innland og utland, har kapasitet og vilje til å hjelpe, men de får ikke penger til å gjøre jobben fordi Jens er mer opptatt av at det offentlige skal gi tilbudet enn at folk faktisk får behandling.

Eller dersom man spør alle som hvert år blir offer for grov kriminalitet – ofre for voldtekt, ran eller blind vold, som risikerer å møte overgrepsmannen mens han maler benker for kommunen i noen timer som straff (http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/4661025.html ) så er nok neppe de enige i at Norge er verdens beste land å bo i. Det er neppe de pårørende til lille Christoffer som ble torturert til døde av sin egen stefar heller, når de veit at stefaren kan se frem til åtte år i fengsel (http://tb.no/article/20090430/NYHETER/179952439/1011/NYHETER) med mange permisjoner, og prøveløslatelse etter bare fem år og noen måneder.

Eller hvis man spør de eldre på norske sykehjem, som ikke får dusje oftere enn hver 14. dag (http://www.dagsavisen.no/innenriks/article266653.ece) så er de ganske sikkert enige i at Norge ikke er verdens beste land å bo i.

Og hvis man spør de pårørende etter de 250(ish) trafikkdrepte hvert år (http://www.ssb.no/vtu/tab-2009-09-18-01.html), er de nok helt sikkert ikke av den oppfatning at Norge er verdens beste land å bo i. I alle fall ikke når man veit at det i 7 av 10 dødsulykker er forhold rundt veistandard som gjør at ulykken krevde menneskeliv.http://www.dinside.no/814750/veien-er-den-storste-trusselen

Eksempler som de over er mange. Det er på det rene at folk flest har det veldig bra. Men det er et stadig voksende mindretall som har det ekstremt vanskelig. Viktige sektorer som skole, helse og omsorg, samferdsel, justis og integrering blir nedprioritert, til fordel for opera, eksplosiv økning i papirflyttere innen offentlig sektor, ufrivillig uføretrygd (http://www.nrk.no/nyheter/1.6507542), garantiinntekter for sovende ‘kunstere’ http://aftenbladet.no/underholdning/film/article605290.ece, kjøp av råtne amerikanske bankaksjer i Lehman Brothers, Fannie Mae og Freddie Mac og så videre og så videre.

Vi må fokusere på enkeltskjebnene. På individet, og de menneskene som IKKE har det bra, heller enn å se på at gjennomsnittet har det ganske greit.

Nok en gang er Husnestunet i lokalmedias fokus.

Husnestunet

Etter et hardt mediefokus mot Kvinnherad Kommune og Husnestunet sykehjem i februar i år, har helsetilsynet levert sin rapport vedrørende behandlingen våre eldre får ved sykehjemmet i Kvinnherad Kommune. Rapporten slakter Kvinnherad Kommune, og ordførerens innsats, når det gjelder behandlingen vi gir våre besteforeldre.

Den gang dreide deg seg om to saker. Mange eldre ble tvunget til å ligge til sengs fra klokken 14:00 til neste morgen, fordi det ikke var folk nok til å ta seg av de eldre på en skikkelig måte. Den andre dreid seg om hvordan 87 år gamle Greger Gregersen måtte sove på et bad, i mangel på rom. Når noen skulle bruke badet måtte Gregersen forlate rommet sitt. På toppen av dette har Formannskapet i møte 2. april, fremfor å sørge for et forsvarlig utbygd tilbud til våre eldre, valgt å støtte ordningen med å bruke bad som rom for Gregersen med flere.

Makan til fallitterklæring må en leite lenge etter. Kvinnherad Kommune har skyhøye kostnader ifm eldreomsorg, men det vises ikke på kvaliteten. I kommunestyremøtet den 24. september skrøt kommuneadministrasjonen av eldreomsorgen vår, og sier at bildet fremstilt av media ikke samsvarer med brukerundersøkelser gjennomført av kommunen. Alt i alt mente rådmannen at kommunen har en god eldreomsorg.

Men når det er politisk godkjent å bruke bad som bosted for de pleietrengende. Når man veit at de må ligge i sengen fra 14:00 til 08:00, og når man veit at enkelte ikke får dusje oftere enn hver 14. dag, da går jeg ikke med på at tilbudet er godt nok. Kommunestyret, med flertallskoallisjonen bestående av AP, Venstre og SP i spissen, har valgt å prioritere 25 mill kr på et nytt kulturskolesenter, fremfor å gi de eldre et forsvarlig omsorgstilbud. Penger har vært kastet bort på ‘Scenariotenkning’ og stedsanalyser, mens skolene forfaller og eldre sitter å venter på at flagga skal henge på halv stang på sykehjemmet, fordi da veit de at det er en ledig plass der.

Nå må ordføreren snarest komme med tiltak for å få eldreomsorgen i Kvinnherad opp på et nivå der de eldre føler at de blir respektert. Samtidig bør en spørre seg om soneleiar for Husnessona er kompetent nok til å være arbeidsgiver for de 160 medarbeiderne som er der, når de har et sykefravær på over 17%.

http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=1130&amid=2854713

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=574353

“Jeg var i klimamiddag i FN. Der ble vi gratulert av Barack Obama. Han sa: Første gang du vinner et valg, kan du lure velgerne. Men hvis du blir gjenvalgt, er du «the real thing». Og han er en veldig klok mann, sa Jens Stoltenberg da han oppsummerte valget(…)”

Lurer på om President Obama sa det samme til George W. Bush etter hans 4 første år som president.

Til tross for Norges ekstremt restriktive skjenkepolitikk, sett med europeiske øyne, skyter tallet på skrumpleverpasienter i været.  NorskPasientregister slår fast at tallet på skrumplever og alkoholisk leversykdom er nær doblet på 10 år.

Svein Skjøtskift, overlege ved Avdeling for rusmedisin på Haukeland Universitetsykehus, hevder at det i denne saken hviler et ansvar på politikerne om å snarest avgrense din og min tilgang på alkohol.
Rapporter fra andre vesteuropeiske land viser at en liberal skjenkepolitikk i tråd med den Fremskrittspartiet ønsker å innføre resulterer i et lavere konsum og en sunnere drikkekultur.
OECDs rapport om helse setter oss i bunnsjiktet av alle OECD-land når det gjelder alkoholforbruk, i 2003 var det kun Mexico og Tyrkia som hadde et lavere forbruk per capita, i listen “OECD Health Data”. Når det gjelder forbruk er vi altså godt under faregrensa. WHO rapporterer derimot at Norske drikkevaner er like helseskadelig som i  land som Finland, Russland og Slovakia. På den andre siden har vi Luxembourg, Frankrike, Danmark, Spania og Portugal som ligger godt over gjennomsnittet på alkoholforbruk, men er blant de landene i verden med lavest forekomst av alkoholrelaterte dødsfall. Dette er som kjent land med en liberal politikk ovenfor alkohol.

Liberalisering fører til redusert forbruk
Storbritannia innså at en totalitær skjenkepolitikk ikke var løsningen. Fra november 2005 fikk serveringsteder lov til å skjenke alkohol i hele åpningstiden, det ble lettere å få bevilgning, og prisene ble redusert. I februar 2006 kunne The Independent melde at alvorlig voldskriminalitet hadde sunket med 21%, og over 40% i noen byer. ”Antisosial adferd” var redusert med 11%. Landets totale alkoholkonsum gikk ned med rundt 4%.
Landet så rett og slett en øyeblikkelig endring av drikkekultur. En samlet rødgrønn regjering har gått inn for å endre alkoholloven, slik at det kun blir tillatt å servere alkohol frem til klokken 0200. Stoltenberg er overbevist om at dersom folk går fra byen klokka 2 i stedet for klokken 3, blir det ro, fred, mindre vold, færre dødsfall og lavere forekomst av skrumplever.

Alle hjem samtidig
Dagens lovverk, der politikere skal bestemme når næringslivet skal få omsette sine lovlige varer, fører til at alle må ut den samme døren klokken 2. Alle skal stå i kø for å komme ut av baren, for å kjøpe mat, for å få taxi. Det er dette som skaper bråk. Vi i Fremskrittspartiet syns ikke det er en politikers oppgave å bestemme når voksne mennesker skal legge seg.  Vi tror folk flest klarer dette fint selv – og all statistikk sier vi har rett.

Endring av drikkekultur
Det er ingen tvil om at nordmenn har en usunn drikkekultur. Det drikkes riktig nok lite, men når det først drikkes så drikkes det fort, og lenge. Den mest umiddelbare konsekvensen av reduserte skjenketider er flere private fester, der folk drikker uhemmet uten restriksjoner lagt av alkoholloven i det hele tatt. Private fester er selvfølgelig også noe mange mindreårige setter pris på. Det øker også politiets utfordringer med å holde ro og orden i desentraliserte strøk, da bråket flyttes fra sentrum og ut til de private hjem. Det er bedre at festingen skjer på puben under oppsyn av vakter og politi som håndhever alkoholloven, enn at det flyttes hjem til folk der mindreårige har fri tilgang på smuglersprit og hjemmebrent. Forøvrig skjer den store majoriteten av alle voldtekter på nachspiel, ikke på vei hjem fra byen. http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070612/NYHET/106120374

Styrking av politiet
Jeg er lei av en politikk som går ut på at friheten til folk flest skal innskrenkes fordi en liten gruppe gjør noe dumt. Jeg er lei av en politikk som setter alle i samme bås, og ikke følger prinsippet “Uskyldig til det motsatte er bevist”. Jeg er lei av en politikk som skal beskytte folk flest mot seg selv. Hvis de rødgrønne er så overbevist om at folk flest ikke veit hva som er best for seg selv, hvordan kan de da tro at noen veit hva som er best for andre? Det er politiets jobb å trygge vår hverdag. Det er politiets jobb å hindre bråk og vold. Regjeringen har videreført nedprioriteringen av politiet i sine budsjetter. Løsningen er ikke å straffe lovlydige mennesker ved å ta fra dem friheten til å ta en øl når de vil, løsningen er å gi politiet de ressursene de trenger for å gjøre jobben sin.

Reduserte avgifter
Regjeringens enorme behov for å styre folks inntak av sukker, sjokolade, alkohol, tobakk, fett og e-stoffer fører ingen vei. Usunne produkter velger regjeringen å skattelegge med skyhøye avgifter, for å prøve å styre deg til å velge det de ønsker du skal putte i din kropp. Det er ikke en politikers jobb å synse om hva du og jeg bør spise eller drikke!  Det bør ikke være et mål i seg selv å redusere alkoholforbruket, hvis konsekvensen er farligere drikking. Vi mener man heller bør stimulere til en mer kontinental drikkekultur, slik at flere nyter alkohol med vett, og færre dør eller blir syke. Dagens avgifter på alkohol har ikke ført til færre alkoholrelaterte dødsfall eller skader, snarere tvert imot. Den rødgrønne regjeringen tjener store penger på at vanlige folk drikker seg helseløse, og med forslaget om endring av skjenketider følger enda mer skrumplever, helgefyll, blind vold og voldtekt.  Høye avgifter fører også til økt smugling og ulovlig fremstilling – dette er godt dokumentert, også med erfaringer gjort i Norge.
Tall fra OECD og WHO samt britiske myndigheter slår fast at en alkoholpolitikk i tråd med den Fremskrittspartiet ønsker med lavere priser, frie skjenketider og avvikling av vinmonopolet vil gi oss en sunnere drikkekultur, mindre kriminalitet og lavere konsum. Hvorfor ikke høre på de som har prøvd dette før?

Eskil Moen
Politisk nestformann
Hordaland FpU

Magnus Marsdal har skrevet en ny bok. I denne boken kommer han med en rekke påstander om FrPs eldreomsorg i Oslo. Her kan du lese Marsdals påstander og våre svar på disse.

Kirkens Bymisjon ble drevet bort fra det private hjemmehjelpsmarkedet fordi de mente tilbudet de eldre fikk var for dårlig.

Svar: Kirkens Bymisjon var én av flere aktører som leverte hjemmetjenester i Bydel Nordstrand der de hadde et prøveprosjekt med fritt brukervalg som startet opp i 2003. Erfaringene med prøveprosjektet var så gode at fritt brukervalg ble innført i alle bydelene høsten 2006. Når tilbudet ble utvidet, ønsket ikke Kirkens Bymisjon å bli med videre fordi de mente tilbudet var for dårlig til de eldre. Vi var heller ikke fornøyd med at noen eldre i blant annet bydel Nordstrand fikk hjemmehjelp kun hver fjerde uke. Vi innførte derfor som eneste kommune i landet en garanti om hjemmehjelp minimum fire ganger i måneden.

Fritt brukervalg i hjemmetjenesten medfører økte klasseforskjeller fordi de private tilbyr tilleggstjenester

Svar: Fritt brukervalg i hjemmetjenesten fører ikke til økte klasseforskjeller, tvert imot, det er den samme egenandelen for privat som kommunal hjemmehjelp. Alle leverandørene mottar lik timepris fra kommunen og det er konkurranse kun på kvalitet og service. På kun tre år har over 2.000 personer, eller nesten 20 prosent, av våre brukere selv valgt en privat leverandør. Det er ikke kun de rike som har valgt en privat leverandør. Blant annet har 19,6 prosent i Bydel Alna og 16,6 prosent i bydel Grorud (juni-tall) i Oslo øst valgt en privat hjemmehjelp. De private leverandørene skårer også høyere på brukerundersøkelsene i hjemmetjenesten.

Før kunne de rike få de tjenestene de ville på det private markedet om de var misfornøyd med de offentlige tjenestene, nå har alle den muligheten – uansett inntekt.

Marsdal påstår med henvisning til Kirkens Bymisjon at de fleste private leverandørene har sin inntekt fra salg av tilleggstjenester.

Svar: Dette stemmer overhodet ikke. Faktum er at det er veldig få brukere som bestiller slike tjenester og det utgjør veldig liten del av omsetningen til de private leverandørene. I følge Carema Omsorg som har ca 460 brukere i Oslo, har kun fem personer kjøpt tilleggstjenester i løpet av tre år. Andre leverandører bekrefter også at det er veldig få av deres brukere som kjøper slike tjenester.

Hvorfor tilby ekstratjenester? Tenk deg en eldre dame som vil ha rundvasket og pyntet leilighet til jul eller en spesiell anledning. Om ikke hjemmetjenesten kan tilby slike ekstratjenester må hun ofte ringe til helt ukjente vaskebyråer og få helt ukjente personer inn i hjemmet sitt. Hvorfor skal ikke hun få bruke de hun kjenner og stoler på?

FrP skviser de ideelle organisasjonene fra å drifte sykehjem for å la profittjegere fra private slippe til.

Svar: Dette stemmer ikke. Oslo kommune konkurranseutsetter ikke sykehjemmene som de ideelle organisasjonene drifter og eier. Paulus sykehjem, som nevnes som et eksempel i boka, var tidligere et kommunalt sykehjem som ble konkurranseutsatt. I den første konkurransen vant Kirkens Bymisjon i konkurranse med andre kommersielle selskaper. Når kontrakten gikk ut, ble det en ny konkurranse der Attendo Care vant fordi de hadde et bedre tilbud til den samme kvaliteten som Kirkens Bymisjon hadde i sitt tilbud. (Paulus sykehjem har blitt mye bedre på blant annet aktiviteter etter Attendo Care tok over. Vi venter på tilbakemelding fra ledelsen på sykehjemmet.)

Tidligere leder i Kirkens bymisjon, Helen Bjørnøy, viste en positiv holdning til å konkurrere om å levere den beste kvaliteten på drift av sykehjem da de vant anbudet på Paulus sykehjem. Til norsk tjenestemannslag uttalte hun i 2003 at en sammenligning med andre, som jo konkurranseutsetting dreier seg om, har bidratt til å øke kvaliteten i sykehjemmene. På spørsmål om ikke dette ville forringe det brennende engasjementet til Kirkens bymisjon, svarte hun ”Det kan jeg aldri tenke meg. Vi får heller utrettet mer”. Når de taper får altså pipen en annen lyd …

De kommersielle selskapenes fokus på profitt fører til at det går på pasientenes helse løs.

Svar: Det stemmer ikke at private kan redusere bemanning eller kvaliteten på sykehjemmene de drifter for å tjene penger. Når vi konkurranseutsetter sykehjem i Oslo er kvaliteten på sykehjemmet det viktigste som vektlegges, og bemanningen på sykehjemmet er selvsagt et av de viktigste kvalitetskriteriene. Kommunen følger jevnlig opp at bemanningen følger kontrakten vi inngår med de private, og hvis de bryter betingelsene vi har satt kan de miste kontrakten. De som bor på de private sykehjemmene er også fornøyd, og private sykehjem skårer gjennomsnittlig høyere både på bruker- og pårørendeundersøkelser i Oslo.

Derimot reduserte bydelene – som de ville – bemanningen på de kommunalt drevne sykehjemmene før sykehjemsetaten ble opprettet i 2007. Derimot kunne bydelene ikke redusere bemanningen på de privatdrevne sykehjemmene fordi det var kontraktfestet hvor høy bemanningen skulle være. I følge Marsdals logikk så er private omsorgsfirmaer bare opptatt av profitt og å spare penger. Det er innlysende at private firmaer som har et ønske om å overleve må levere gode tjenester, ellers går de konkurs.

I går var jeg i årets siste skoledebatt for min del, på Odda Vgs.

Solfrid Borge

Med meg i panelet var blant andre Solfrid Borge, 2. kandidat for Senterpartiet i Hordaland og ordfører i Ullensvang kommune.

Ordstyrer i debatten ville vite hva partiene mente i EU-saken, og for å først klargjøre hva Fremskrittspartiet mener her;
EU-spørsmålet skal avgjøres ved folkeavstemning. Først en for å avgjøre om vi skal søke medlemsskap, og så en til for å avgjøre om “vilkårene” eventuelt er gode nok.
Fremskrittspartiets stortingsgruppe vil lojalt følge folket i denne saken, og ser ingen grunn til å ta et standpunkt når det likevel er folket som skal avgjøre saken i folkeavstemning. EU-valgkampen overlater vi til organisasjoner som Nei til EU, Europabevegelsen etc.

Senterpartiet, Høyre, SV og Rødt sa alle at de var krystallklare i sine standpunkter til EU, hhv NEI, JA, NEI og NEI.

Jeg: “Dere sier dere er helt klare i deres standpunkt, og kommer til å jobbe alt dere kan for å få det gjennom. Betyr dette at dere IKKE vil følge en folkeavstemning i denne saken?”

Høyre: “Vi vil selvfølgelig følge demokratiets spilleregler, og bøye oss etter folkets vilje i forbindelse med en folkeavstemning, men vi vil delta aktivt i valgkampen, på ja-siden”

Rødt: “Vi vil følge en folkeavstemning i saken”

SV ville ikke svare

Senterpartiet: “Dette vil vi ta stilling til etter en eventuell folkeavstemning”

Høyre: “Usikker på om jeg hørte riktig fra Senterpartiet, men vi har noe som heter demokrati i Norge. Vil senterpartiet IKKE føye seg etter folkets vilje, dersom folket vil at Norge skal bli medlem i EU?”

Senterpartiet: “Som sagt, dette vil vi ta stilling til ETTER en eventuell folkeavstemning”

Dette er mildt sagt en SKREMMENDE holdning fra en listetopp. Spørsmålet er om partiet tar avstand fra sin 2. kandidats uttalelser?